Søndag 28. april er det ett år siden min datter, Renate, stod brud i Domkirken i Bergen.
Hun kapret den kjekke svensken Peter!
Litt av et kupp :)
Litt av et kupp :)
Her fant jeg en liste over de forskjellige bryllupsdagene:
↧
GRATULERER MED PAPIRBRYLLUP!
↧
DET SKULLE VÆRT SOMMER
"Frokost i det grønne?" Gammelt foto trykket på glass.
"Det skulle vært sommer, det skulle vært solskinn
Det skulle vært farger, det skulle vært skjønt" Ove Thue
Det skulle vært farger, det skulle vært skjønt" Ove Thue
I hvert fall skulle det vært vår, men i år må vi smøre oss med tålmodighet!
Krokusene har nettopp begynt å blomstre her.
Mens vi venter på vår og sommer, kan vi se på bilder av
"Frokost i det grønne". God vår!
"Frokst i det grønne" av Edouard Manet
↧
↧
FØDSEL I DØLGSMÅL
 |
| Illustrasjonsfoto : ndla.no |
Fortvilte kvinner som skjuler sin graviditet og føder barnet i hemmelighet er ikke noe nytt fenomen.
Dette er et tema som opptar meg, derfor har jeg vært innom det mange ganger her på bloggen.
 |
| Mødrehjem. Foto: Bergens Tidende |
Bergens Tidende skrev for en tid tilbake en artikkelserie om fortvilte mødre som annonserte etter snille mennesker som ville ta seg av barnet deres. Jeg skrev om det under tittelen Fortvilte mødre og adopsjon
Gravide kvinner ble sendt "på landet" før det var synlig at de ventet barn. Der var de til etter at barnet var født, så familien slapp skammen. De kunne bo med barnet på mødrehjem mens barnløse par kom på besøk og valgte seg ut barn de ville adoptere.
 |
| Foto: Marte Amanda Vannebo for BT |
Hun fikk aldri se barnet hun fødte, og visste ikke om det var gutt eller jente. Øvrigheten eller morens foreldre, mente det var "til det beste for barnet".
Det kan du lese om her
 |
| Foto: Sigvald Moa |
Det handler om kvinner som i fortvilelese og for å unngå skammen, tok livet av sitt nyfødte barn. Det var det dødsstraff for.
I 2010 ble det gjort funn av benrester under gravearbeid i Hedmark.
Fra dette funnet er det avdekket en tragisk historie:
"Skjelettet som ble funnet under gravearbeid i Åsnes kommune i Hedmark
mandag, tilhører trolig Anna Østmo, som ble halshogget som 29-åring i
1783 for barnedrap."Aftenposten.no
I London kan man besøke The Foundling Museum og se en samling gjenstander mødre la sammen med barna de satte fra seg. Dette gjorde de i et desperat håp om at hvis de senere skulle få mulighet til å ta seg av barnet, skulle de kunne identifisere det, eller at barnet skulle få ha et lite minne om sin mor.
Samtidig med at fortvilte mødre legger sitt nyfødte barn i en plastpose i et kratt langs veien, søker fortvilte barnløse par etter kvinner som vil være surrogatmødre for deres etterlengtede barn...
↧
GOD 17. MAI!
Hjem til mor for å feire nasjonaldagen :)
Vi kommer til å være tilskuere til 17.maitoget.
Jeg har funnet en side på nettet som heter Eidsvoll 1814 og som forteller om 17. mai-feiringens historie.
Det første opptoget foregikk i Trondheim i 1826. I 1870 tok Bjørnstjerne Bjørnson initiativ til at skolegutter skulle få gå i 17. maitog. I 1889 fikk jenter også gå i tog i Christiania.
God 17. mai alle sammen, uansett hvor eller hvordan du skal feire!
Til slutt et lite bilde av mine små tuller klare til å feire 17. mai 1978 :)
↧
MAIBRYLLUP
Brudeparet ankommer festen.
Sønnen min kom hjem til jul og fortalte at han hadde giftet seg!
Han og kjæresten dro på utenlandsferie i desember og kom hjem som herr og fru. Heldigvis ble vi ikke snytt for feiringen. Den hadde vi nå i pinsen på Doktorgården like ved togstasjonen på Lillestrøm. Et vakkert sveitserhus som kan anbefales til alle som leter etter et sted å holde fest.
Her er brudeparet med foreldre og brudgommens mormor og brudens morfar.
Brudens far er palestiner og det ble en internasjonal, flerkulturell og på alle måter festlig fest. Gjestene var fra mange land og i alder fra snart 89 år til 6 uker.
Gratulerer til det lykkelige brudeparet!
Har problemer med at nye innlegg ikke kommer på nett.
Har problemer med at nye innlegg ikke kommer på nett.
↧
↧
DRØMMEN OM ET BEDRE LIV I AMERIKA
Det var en gang for lenge, lenge siden...
Fotograf A E Andersen, USA
... at en blåøyd, ung, norsk pike fulgte drømmen og dro over havet til "den nye verden" i håp om et bedre liv.
Da hun nesten hadde gitt opp drømmen, etter mye slit og strev og skuffelser, traff hun unge mr. Risman og ble forelsket i ham.
Mr. Risman syntes den norske jenta var arbeidsom og flink og lurte på om hun kunne tenke seg å bli farmerwife. Ja, det kunne hun så sannelig!
Og dermed var det gjort.
Til prest og fotograf bar det.
Og til jul fikk gamle far og mor Tjørstad hjemme i gamlelandet et bilde av sin datter som brud. "Endelig smiler lykken til veslejenta vår, mor", sa hr. Tjørstad og måtte opp i øyekroken med håndbaken.
" Erindring from Misses og Mester Risman
Tu Misses end Mester Tjørstad
jeg ønsker dere en glædelig jul og et got Nytaar
Hilset from
Mrs. M. Risman"
Hvordan bildet med hilsen endte opp i en bloggers brudebildesamling, forteller historien ingenting om...
↧
GRATULERER MADDE!
Nyyydelig!
Ja, må de leve lykkelig sammen til sine dagers ende! :)
↧
FEIRING AV KVINNELIG STEMMERETT OG PREMIE
Tirsdag 11. juni kl 15:00
Sted: Den blå steinen
I anledning utstillingen “Power to Change” på KNIPSU og hundreårsdagen for kvinners stemmerett i Norge den 11. juni presenterer Jennifer Johansson og Benedicte Clementsen performancen ”It´s all in your head, darling”. Performancen starter ved den Blå Stein på Torgallmenningen i Bergen hvor den derfra forflytter seg til KNIPSU. Performancen avsluttes inne i gallerirommet akkompagnert av et lydverk komponert av Njål Leinan Clementsen.
Sted: Den blå steinen
I anledning utstillingen “Power to Change” på KNIPSU og hundreårsdagen for kvinners stemmerett i Norge den 11. juni presenterer Jennifer Johansson og Benedicte Clementsen performancen ”It´s all in your head, darling”. Performancen starter ved den Blå Stein på Torgallmenningen i Bergen hvor den derfra forflytter seg til KNIPSU. Performancen avsluttes inne i gallerirommet akkompagnert av et lydverk komponert av Njål Leinan Clementsen.
Clementsen og Johansson sitt samarbeid kretser rundt feministiske problemstillinger, med utgangspunkt i objektivisering av kvinnen via nye medier som blogger, internett og dataspill. I deres performance setter de seg selv inn i denne sammenhengen ved hjelp av kostymer som skaper avpersonifiserte og mystifiserte karakterer. Formspråket gir assosiasjoner til science-fiction og futurisme. Det visuelle uttrykket er abstrahert og kan paradoksalt nok minne om kvinnen som en ansiktsløs kriger likeså mye som et offer. Nettopp denne dualiteten er kjernen i deres prosjekt.
Tekst: KNIPSU Foto: Jorun Roaldseth
Og se hva som lå og ventet på meg i posten da jeg kom fra ferie!
En praktbok om norske og svenske folkedrakter og bunader med bilder i praktfulle og aktuelle miljøer :)
Premie fra fantastiske Cathrines Kreative Hjørne! Hun har mange giborter med flotte premier. Og mange interessante temaer på bloggen sin!Hurra og tusen takk!:)
↧
BRUDEKJOLEN
Hjørdis og John giftet seg 02.08.1941.
Fotograf Kirkhorn, Molde
Brudekjolen på en henger hjemme hos meg 2013
Det kom en spennende pakke til meg i posten en vakker dag. Den inneholdt bl.a. en gammel brudekjole.
Iført den stod Hjørdis brud da hun giftet seg med min fars eldre bror, John i 1941.
Tante Hjørdis har vært enke i mange år nå, og i en alder av 95, kan hun ikke lenger bo hjemme i huset sitt.
Da barna ryddet i huset, fant de brudekjolen. Hva skulle de gjøre med den? Jo, vi spør Jorun. Og klart jeg svarte ja! For en skatt!:)
Dobbeltbryllup med Beret og Sigurd, Hjørdis sin bror.
Hjørdis og John fikk tre barn, Magne f. -42, Sissel f. -49 og Haldis f. -53. I alt har de 13 etterkommere til nå, 3 barn, 6 barnebarn og 4 oldebarn.
Døtrene
har fortalt meg at både Hjørdis og John bodde i Eidsvåg i Romsdal og begge var skreddere.
Det var mange i bygda som
levde av å sy den gangen, da vi fremdeles produserte våre egne klær her i landet.
Hjørdis
var venninne med Johns søstre, og en dag det regnet og Hjørdis stod
under en paraply, kom venninnens kjekke bror og tittet under paraplyen...
Begge brudepar m. foreldre. Th. Karen og Matias som var mine besteforeldre.
Det var ikke lett for nygifte å finne seg bolig på denne tiden. Det var jo krig og tunge tider i landet.
Paret fikk bo på loftet til Johns foreldre. Der hadde de kjøkken og ett soverom. Vann måtte de bære både inn og ut.
Her bodde de da alle tre barna ble født!
Brudepar med gjester.
Det var boligmangel i mange år etter krigen, og for å få lån i Husbanken, måtte man bygge hus med utleieleilighet. Utleieleiligheten ble ferdig i 1952 og endelig til jul 1953 kunne Hjørdis og John flytte inn i eget hus med familien sin.
Hjørdis sluttet som skredder og ble husmor da hun giftet seg, slik det var vanlig på den tiden. Men midt på 50-tallet kjøpte hun strikkemaskin og strikket for folk hjemmefra i mange år.
Kjolen har tett i tett med trekte knapper i ryggen. Disse har rustet med årene, så nå ser de brune ut og de har laget rustflekker på stoffet, men man ser hvor lekkert det må ha vært da Hjørdis stod brud. Kjolen er utrolig smal i livet! Jeg har ikke funnet noen som kan stå modell i den, mine slanke døtre er altfor store!
Se det tynne, fine, lange sløret. Kanskje lånte hun det?
Tusen takk til Haldis og Sissel som sendte meg kjolen og svarte på alle spørsmålene mine!
Hjørdis er den eneste gjenlevende av mine tanter og onkler på farssiden, hun og min mor er de eneste gjenlevende av dem som giftet seg med Roaldset-søknene fra Eidsvåg i Romsdal.
↧
↧
FESTTELEGRAM
Signert Yngve Anderson
Festtelegram var vanlig som hilsen til bryllup og jubileer før i tiden.
Store Norske Leksikon opplyser at de var i bruk fra 1907 til 1980.
Festtelegrammene var utstyrt med vakre bilder og man kunne velge mellom flere motiver.
På telegrammene finnes ingen opplysninger om kunstnerne som har laget bildene.
Under noen bilder står en signatur, de fleste er usignert.
Mine besteforeldre giftet seg i 1909.
Foto: Engvig, Kr.sund
Karen var 24 og Matias 30 år da de giftet seg.
Til gullbryllupet i 1959 fikk de mange gratulasjoner via telegram.
 |
| Motiv signert Thornam 1936 |
"Herrens signing over dagen og livskvelden", står det her.
I et annet telegram står det: "Vi gratulerer og ønsker Guds fred overlivskvelden"
Og i et tredje: "Ønsker dere mange glade dager og overalt en lys og glad livskveld!"
Livskveld.
Er det noen som snakker om livskveld i våre dager?
Ville vi ha skrevet det til et gullbrudepar?
Jeg har en følelse av at vi fornærmer folk hvis vi ikke later som de skal leve "evig" i våre dager.
Ved gullbryllupet var Karen 74 og Matias 80.
Det var vel lov å si at de var kommet til livskvelden da?
Matias døde året etter gullbryllupet, altså i 1960 og Karen i 1964.
Men tilbake til festtelegrammene.
Her viser jeg forskjellige motiver som Karen og Matias fikk på telegrammene til gullbryllupet sitt i 1959:
Noen som husker disse?
Hvilket motiv ville du valgt?
Motiv signert Thornam
Motiv signert Ruth Krefting
Usignert motiv
Usignert motiv
Signatur uleselig
Usignert motiv
Motiv signert Frøydis Haavardsholm
![]()
Uleselig signatur
![]()
Usignert motiv
![]()
Usignert motiv.
Det virker ikke som det var noe poeng at man skulle kunne se hvem kunstneren bak bildene på telegrammene var.
Lurer på om de fikk betalt?
Alle disse telegrammene har jeg fått sammen med brudekjolen jeg viste i forrige innlegg, fra min kusine Haldis!
Tusen takk!
Det virker ikke som det var noe poeng at man skulle kunne se hvem kunstneren bak bildene på telegrammene var.
Lurer på om de fikk betalt?
Alle disse telegrammene har jeg fått sammen med brudekjolen jeg viste i forrige innlegg, fra min kusine Haldis!
Tusen takk!
↧
DU HAR VERDI
Denne steinen fant jeg ved porten vår da jeg var på vei til tannlegen på bursdagen min for en måneds tid siden.
Var ikke det en fin bursdagsgave!?
Jeg aner ikke hvem det er som går rundt og legger ut slike positive budskap i Bergen, men tusen takk til den ukjente engelen!
Jeg bringer budskapet videre til alle dere som leser bloggen min!
Her er det sommerstille og kommer nok til å fortsette å være det en stund til, ihvertfall så lenge solen skinner :)
Nyt sommeren og husk DU har verdi!
↧
STJELING AV BILDER!
Fotograf: Hauge, Strandgt. 4, Bergen
Da jeg var hos min mor på Lillehammer i sommer, kom jeg over ukebladet Familien fra 1. juli i år.
Der fant jeg et brudebilde fra samlingen min i en artikkel. Det var forsåvidt greit, siden jeg på senvinteren hadde en lengre korrespondanse med dem om bruk av et bilde fra samlingen min i en artikkelserie de arbeidet med.
Problemet var bare at de ikke hadde oppgitt kilden for bildet de brukte!
Jeg er veldig dårlig til å være kommersiell, så jeg forlangte ingen penger for bruk av bildet som jeg selv har kjøpt på Fretex i Bergen.
Men jeg bad dem selvfølgelig oppgi meg som kilde og henvise til arbeidet mitt.
Samlingen av brudebilder er et arbeid jeg har holdt på med i mange år. Jeg kunne ikke la Familien bruke det første bildet de foreslo, fordi de driver et kommersielt prosjekt, og jeg kunne ikke finne originalkilden til bildet. Men da kunne jeg straks tilby dem å bruke et annet typisk brudebilde fra 1920-tallet med navn på fotograf.
Fotografi er både kunst og håndverk, og jeg tar det som en selvfølge at man oppgir fotografens navn, der dette er kjent, men det hadde Familien heller ikke brydd seg om å gjøre.
Jeg sier bare: Fy, skam! til ukebladet Familien.
↧
PORSELENSBRYLLUP!
Privat foto
For 20 år siden i dag, møtte Tor og jeg opp på Den Norske Ambassaden i Paris.
Der var det mange par som stod i kø for å gifte seg, og vi ble viet i den rekkefølge vi hadde meldt oss da vi kom.
Det øverste bildet her tok vi med selvutløser på hotellet før vi gikk.
Jeg var en typisk annengangsbrud, og hadde ikke planlagt så mye på forhånd. Tor og jeg reiste for å gifte oss uten at andre enn forloverne, som hadde skrevet under på papirene før vi dro, visste noe om planene våre.
Jeg tenkte at jeg ikke kunne dra til Paris med en kjole fra Norge, så det ble en leting på måfå i storbyen for å finne kjole. Jeg var godt fornøyd med den røde draktkjolen jeg fant. Brudebuketten kjøpte vi på en blomsterbutikk vi lette opp samme dag.
Privat foto
Her skriver vi under papirene etter at vi er blitt mann og kone.
Det var en fin og høytidelig vielse i ambassaden, enkelt og stilig.
Jeg kan anbefale andre som vil gifte seg enkelt, å gjøre det på samme måte.
Vi kjørte bil gjennom Europa og fikk dermed vielse og bryllupsreise i ett.
Tenk at det er 20 år siden allerede!
Når det gjelder saken med Familien som jeg skrev om i forrige innlegg, har de møtt meg med en arroganse og uvilje som skuffer meg stort! Det hele var en glipp, dermed mener de seg ferdig med saken.
Hvor vanskelig kan det være å innrømme at man har gjort en feil, be om unnskyldning, rette opp så godt man kan ved å trykke en rettelse i bladet, og kanskje sende meg en blomt som plaster på såret?!
Nå ser det ut som jeg må gå veien om kunstnerorganisasjonen min for å kreve min rett.
Det burde vært unødvendig når jeg i utgangspunktet var så imøtekommende mot dem. Trist sak!
↧
↧
BRYLLUPSGJESTER FORAN TRØNDERLÅNA
GundaM
er en ivrig leverandør av brudebilder til bloggen min!
Det er
fantastisk spennende å få en stor konvolutt med bilder fra henne.
Nå har
det kommet en ny ladning bilder som er plukket ut av rammene på Bruktbo
i Stjørdal der Gunda jobber. De fine, gamle rammene er til salgs i Bruktbo sammen med mye annet fint!
Se bloggen hennes derfra Containergirl
Jeg har vist dere mange bilder jeg har fått fra Gunda tidligere her på bloggen, f. eks. Takkekort |
| Trønderbryllup ca 1915 - 20. Ukjent fotograf |
Bildene blir større når du trykker på dem!
Denne gangen kom det en hel del bilder med brudepar og gjester oppstilt foran trønderlåna. Dette første bildet kan muligens være fra rett før 1920. Her ser vi serveringsdamene med kaffekannene til venstre og bak står kanskje kjøkemesteren med ølkruset. Vi ser også to menn med glass og flasker. Her feires det, og spares ikke på noe!
Er det kokka selv som står i døråpningen helt til venstre? Syntes hun ikke hun var pyntet nok til å stille opp til fotografering? Morsomt at hun ble med på bildet likevel.
Barna sitter på filleryer i forgrunnen.
Bruden har hvit kjole og slør pyntet med myrtekrans. Selskapet er oppstilt foran trønderlåna som vi ser har innlagt strøm.
 |
| Trønderbryllup 1920-t. Ukjent fotograf |
"Margrethe Røkke" står det skrevet med blyant bak på bildet. Kan det være navnet på bruden?
 |
| Trønderbryllup 1940-t. Ukjent fotograf |
Dette bryllupet har ikke så mange gjester. Kanskje er dette under krigen eller like etter.
En av damene har pyntet seg med en fin pelskrage. Bruden har en langermet, forsid kjole og et florlett slør som vinden tar tak i.
 |
| Trønderbryllup på 1950-t. Ukjent fotograf |
Et skikkelig storbryllup må vi vel kunne kalle dette. Se de flotte bølgene i håret på både brud, brudgom og gjester! Her er det også flere pelskrager å se blant damene.
Serveringsdamer og kokke er ikke med på bildet, de var kanskje innleid og ikke nære venner av brudeparets familier.
Bruden har en stor bukett av nelliker.
Jentene foran tv. har lyse kjoler og sløyfer i håret, akkurat slik jeg og mine søstre hadde på 50-tallet.
Ser du noen du kjenner?
Tusen takk for bildene, Gunda! Snart kommer det flere her på bloggen.
↧
WHAT HAPPENED HERE?
 | ||
| Ukjent fotograf |
I konvolutten lå også dette bildet, et brettet, ødelagt og kassert minne av det som en gang var en lykkelig begivenhet. Bryllupet stod sikkert på 1920-tallet en gang. Hele seks fine brudepiker hadde brudeparet.
Men hva er historien bak det ødelagte bildet?
Har du en god forklaring?
Her har jeg prøvd å retursjere bildet tilbake til slik det kanskje opprinnelig var. Brudens ansikt måtte jeg rekonstruere litt fritt.
Bli med og dikt rundt bildet og lag din egen historie om hva som har skjedd med fotografiet!
Den beste historien blir belønnet med heder og ære i mitt neste innlegg her på bloggen + en liten overraskelse i posten :)
Tusen takk til GundaM fra BruktBo, Stjørdal og bloggen Containergirl for bildet!
↧
FLERE BILDER FRA GUNDA OG VINNER AV UTFORDRING
 |
| Fotgraf Schrøder, Trondhjem 1949 |
Dette er et typisk etterkrigspar. Bruden har lang, hvit kjole med lange ermer og langt slør som er festet med blomsterpynt på toppen av hodet. Buketten hviler i armkroken. Se den fine bakgrunnen fotograf Schrøder har!
 |
| Fotograf Ruth Ellen 1963 |
Brudens kjole er spesielt forseggjort med blonder og sløyfer og legg. Strutteskjørt litt under kneet, kort slør og spisse sko er høyeste mote i 1963.
 | |
| Ukjent fotograf rundt 1970. |
Jeg vet ikke hvem noen av disse brudeparene er. Vi får håpe de fikk lykkelige samliv!
Så til forrige innlegg. Der bad jeg dere komme med fantasifulle svar på hva som hadde skjedd med bildet.
Tusen takk for mange gode svar! Jeg syns det aller mest fantasifulle og utfyllende svaret kom fra KLEPPANROVA som svarte:
- "Neimen, er det du som har funnet brudebildet av tanta til pappa, Hjørdis og Peder.
De giftet seg i 1921 med stort bryllup på Dønna/helgelandskysten.
De levde sammen i noen år som ikke var så lykkelig. Det ble oppstamndelse i bygda når det ble kjent at de gikk fra hverandre, noe som var ganske uhørt.
Hjørdis var en legendarisk kvinne og giftet seg meg Bjarnhild i et hagebrylluo 8 år seinere. Det var ikke offesielt, men de levde lykkelig sammen resten av livet.
Hun jobbet som en kar og var godt likt av alle."
Ingun
Les gjerne de andre kommentarene jeg fikk også, det er mange gode svar! Tusen takk alle sammen!
Og tusen takk igjen til GundaM for alle brudebildene!
↧
ROMANTISK SKILLINGSDIKT OM GUDMUND TORSEN STOREBINGEN OG HANS BRUDEROV
RÅD FOR URÅD heter diktet av Johan Sebastian Welhaven.
Kanskje det er flere som husker det? Jeg mener vi leste det på skolen.
"Gudmund Torsen Storebingen, -"han var gjæv i ett og alt,- smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt." Helten er altså snill, sterk og vakker, men fattig.
"Knut Labeit i Viumåsen, var en tverr og uglad mann" . Knut er selvfølgelig skurken her og er både stygg, slem, sur og rik.
Og begge vil, som alle andre ungkarer i bygda, ha "Ingeborg i Fagerlien,- bedre terne så du ei".
Ingeborgs foreldre vil gifte henne rikt. Så, hvem får henne til slutt?
Illustrasjon av Nils Gustav Wentzel
Diktet og illustrasjonen fant jeg i Lesebok for Folkeskolen ved Nordahl Rolfsen, byutgave, tredje del, utgitt av Jacob Dybwads Forlag i 1935. Nordahl Rolfsens lesebøker er fulle av gamle litterære skatter.
Jeg har dessverre ikke greid å oppdrive noen versjon av bildet i farger.
Her får du hele dramaet:
Gudmund Torsen Storebingen han var gjæv i ett og alt, -
smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt, -
glad og lett, men arm på gods; derfor var han flink til fots,
flink med skreppen på sin nakke, både opp og nedad bakke.
Knut Labeit i Viumsåsen var en tverr og uglad mann.
Men han hadde fe på båsen, sølv i skap og fulle spann.
Knut var både grim og gram (1), skakk i vekst og hoftelam;
derfor drog den rike styggen helst i vei på hesteryggen.
Ingeborg i Fagerlien, - bedre terne (2) så du ei.
Gikk hun først på seterstien, blev det snart en alfarvei.
Bygdens unge karleflokk (3) drog til seters flittig nok;
Men hun så, hun enste ingen uten Gudmund Storebingen.
Det gikk hen til ut på høsten, - seterhytten stod forlatt;
da blev Gudmund reiselysten, og så tok han skreppen fatt.
Mens han drog på salg og kjøp, Gudmund fra sin lykke løp;
Knut Labeit, hvis fart var liten, paste desto bedre tiden.
Så kom Gudmund hjem for silde (4) ; ti hans hjertenskjær var brud, -
tvungen, skjønt hun bar seg ille, solgt for sølv til rike Knut.
Gudmund sagde:"Stans din gråt! Vent, der finnes vel en råd,
råd for uråd, om ei før enn du skal inn ad kirkedøren!"
Det blev vår i alle dale, elven steg, og løvet sprang.
Da begynte Knut å prale (5) med den fest han fikk igang.
Der blev brygget, der blev bakt, der var nok av stas og prakt;
vidt omkring drog efter gjester spillemann og kjøkemester (6).
Mellem Fagerliens birke (7) og det strie elvedrag
red i brudeferd til kirke Knut Labeit på pinsedag.
Foran spillemannen drog, - så kom bruden med sitt tog;
Først bak den der slo på tromme, så man Knut med følge komme.
Men i skjul av grønne grene på den samme kirkesti
Gudmund Torsen gikk alene, just da ferden kom forbi.
Snildt (8) han paste sine skritt, så han fulgte brudens ritt, -
og da var der intet uten krattet mellom ham og bruden.
Sådan gikk det frem til neset der hvor elven bøide av,
her stod flommen over gresset op til sti og gjerdestav.
Kirken lå så nær derved over på den annen bredd, -
men av bro der var ei annet enn en stump som drev i vannet.
"Tør her nogen vade over?" ropte i sin vånde (9) Knut;
"den der prøver det, jeg lover Viumåsens beste stut."
Men de svarte ham med spott: "Rike Knut, du lover godt! -
Vade over, det kan ingen.""Jo, j e g kan " sa Storebingen.
Og i tummmelen og larmen frem til bruden trengte han,
løftet henne høit på armen, sprang så i det strie vann.
Elven om hans hofte stod, men han stemte seg imot,
og man så ham opprett skride over til den annen side.
Da han stod på kirkevollen, jublet store der og små.
I hans arm satt, hel og holden, bruden med sin krone på.
Knut Labeit forsøkte ei Gudmunds nye kirkevei;
ingen av hans bryllupsfeller bar ham over elven heller.
Folk på dette kirkestevne lovte og besvore det,
at hver mann med all sin evne skulde stå på Gudmunds rett.
Prest og klokker likedan lovte ham å holde stand.
Knut blev snart så spak til mode, at han gav seg med det gode.
Og man har i disse egne fra den tid et mundhell havt
som i korthet kan betegne Gudmund Storebingens kraft.
Er et arbeid tungt og slemt, har man straks den faste skjemt
når man just får bukt med tingen: "Jo, j e g kan", sa Storebingen.
1 grim og gram = stygg og gretten
2 terne = jente (i denne sammenheng)
3 karleflokk = ungkarer ( i denne sammenheng)
4 silde = sent
5 prale = skryte
6 spillemann og kjøkemester dro rundt og innbød til bryllup, slik skikken var
7 birke = bjørker
8 snildt = stille
9 vånde = engstelse
↧
↧
KRONEBRUD OG GRUPPEBILDER RUNDT 1950
Her kommer flere bryllupsbilder jeg har fått fra GundaM. som også bloggerfra gjenbruksbutikken bildene kommer fra.
Se bloggenContainergirl.
Dette er en fortsettelse av bildene jeg viste her
 |
| Kronebrud fra Trøndelag. Ukjent fotograf. |
Legg også merke til de skjønne brudepikene. Noen som kjenner til disse bunadene?
Jeg vil anta at bildet er fra slutten av 40-tallet.
 |
| Brudepar og gjester foran trønderlåna. Ukjent fotograf |
 |
| Stort bryllup. Ukjent fotograf. |
 |
| Bryllup rundt 1950. Ukjent fotograf. |
Tusen takk til GundaM på Gjenbruk Stjørdal og bloggen Containergirl for de fine bildene!
↧
STORE BARNEFLOKKER EN GUDS GAVE !?
"Om a mor har nevnt den fyrste tida si som gardkjæring, så har a aldri beklaga seg, enda det er trulig at hårdagen med striskjorta og havrelefsa låg på lur like bakom brøllupsfestligheten. For frå da av var a enten gravid eller hadde liten unge eller begge deler i nitten år framover", skriver Kirsten Langbo i boka: "Heme hos oss" utgitt på Cappelen forlag i 1978.
Kirsten ble født i 1909 som nr 7 av 14 søsken! I boka forteller hun om oppveksten sin i den store ungeflokken.
Kirsten Langbo var "barnetimetante" i "Barnetimen for de minste" på radioen i min oppvekst, og jeg husker spesielt kjenningsmelodien hennes der hun spilte "trompet" med bare leppene. Fascinerende!
https://soundcloud.com/kirsten-langbo |
| Foto: Nrk.no |
Kirsten Langbo vokste opp på en stor gard på Gran på Hadeland. Moren var opprinnelig fra Oslo, så det var nok en stor overgang å bli "gardkjerring" med ansvar for mange arbeidsfolk og en voksende barneflokk.
Kirstens foreldre, Dagny Fransiska Aleksandra Pedersen og Iver Paulsen Jorstad giftet seg 28. august 1898. Da var moren 22 år. Kirsten Langbo forteller at hun aldri har sett brudebilde av foreldrene, men at de holdt et stort bondebryllup som varte i flere dager.
 | ||
| Brudebilde av Marit (Nisja) og Ingebrigt Gravem. Sunndal 1898. Ukjent fotograf. |
Blant storbøndene på Hadeland var det vanlig at bruden hadde hvit kjole første dag og svart kjole andre dag. Den svarte kjolen skulle være selsapskjole i alle år siden, skiver Kirsten.
 |
| Søskena Roaldset. Privat foto. |
Selv er jeg nr 4 i en søskenflokk på 7 der det er 10 år mellom eldste og yngste barn.
Det må ha vært et strev for alle disse kvinnene som gikk gravide og fødte barn i år etter år etter år uten å vite eller kunne bestemme når det skulle ta slutt.
 | |
| Privat foto. |
Kirsten skriver om en samtale mellom henne og søsteren da hun selv hadde bursdag, uten at det ble markert på noe vis, fordi hun hadde fått en ny søster dagen før:
"Je tenker på det, at det kænskje æller slutter å komme nye unger tel oss".
De eldre søstrene var lei av å passe småbarn og mente moren burde gå til lege og få slutt på alle barnefødslene, men moren trodde på at man fikk så mange barn Gud ville man skulle ha.
Sånn var det nok med de fleste som fikk store barneflokker.
Det var synd å prøve å hindre de barna Gud ville man skulle ha å komme til verden.
↧
LONDON, HERE I COME!
Vestlandsutstillingen 2013 er invitert til Winchester Gallery utenfor London
 |
| Her er mitt bidrag. |
The Winchester Gallery and the Winchester Centre for Global Futures in Art Design & Media are proud to present our new exhibition commission curated by Norwegian artist and Winchester School of Art (WSA) staff member Kjetil Berge.
Kjetil Berge was the curator for Vestlandsutstillingen 2013, an annual touring-exhibition taking place across the west-coast of Norway. The exhibition taking place in the Winchester Gallery is a re-contextualisation of the original tegnNEARFAR. It brings together the existing work by Norwegian artists with work by WSA colleagues and artists. In this way the new show drawNEARFAR asks questions about the nature of our relationships – with drawing, with each other, with ourselves.
↧