Quantcast
Channel: KK (kvinner&kultur)
Viewing all 276 articles
Browse latest View live
↧

NOTRE-DAME

April 18, 2019, 6:56 am
$
0
0
Brannen i Notre-Dame har forskrekket og rystet oss denne påsken. Og gjort oss uendelig triste.
Vi var der for tre år siden. Her er noen bilder fra dengang.



Fasaden mars 2016.
Spiret. Borte for alltid.



Alteret og rosevinduer.


Natt i Paris.

↧
Search

JORUN ER NAIV

April 26, 2019, 6:16 am
$
0
0
"Løkkå e bere einn vettet!" sa mor ofte når hun hørte hva ungene hennes hadde bedrevet i ungdommen. Det betyr vel noe slikt som at hun syntes vi hadde mer hell enn vett. Og noen ganger kunne hun nok ha rett rett i det.

Når man skriver slektsbok og skal fortelle om seg selv, kommer mange minner opp.
For eksempel var det helt vanlig å haike når man skulle et sted, i min ungdom på -70-tallet. Hvorfor skulle ikke de som hadde ledig plass i bilen, dele den med fattige studenter?
Drømmen var å kjøpe meg en folkevognbuss og ta opp alle haikere langs veien når jeg ble voksen og rik.



Jeg hadde praksis på sykehuset i Ålesund etter gymnaset. Sykehuset ligger på Åse, et stykke utenfor sentrum. Jeg pleide ofte haike til og fra sentrum. En kveld jeg hadde vært i byen, fikk jeg haik med en kjekk ung mann. 



 Det var helt sikkert ikke denne bilen eller denne fotballspilleren jeg haiket med.


Han smilte bredt da jeg satte meg inn. Men så ble han litt stillere. Så på meg. - Kjenner du meg ikke igjen? Vet du ikke hvem jeg er? spurte han. Jeg måtte innrømme at jeg ikke ante hvem jeg satt i bilen til. Han sa navnet sitt. Fremdeles gikk ikke noe lys opp for meg. - Jeg er storskårer på fortballaget til Ålesund, sa han. Han hadde visst ventet at jeg skulle ta dånedimpen så snart han åpnet bildøra, og jeg så hvem som stoppet og plukket meg opp. Ingen imponert reaksjon fra min side. Jeg tror vi begge var glade at veien mellom Ålesund sentrum og Åse ikke varte så mange minutter. Jeg aner fremdeles ikke hvem han var.

En annen gang kunne det gått verre:


Jeg hadde kommet meg til Åndalsnes, men skulle hjem til foreldrene mine på Lillehammer. En voksen mann i en fin bil stanset. Han var alene i bilen. Vi pratet om alt mulig på veien oppover Romsdalen og nedover Gudbrandsdalen. Han skulle også til Lillehammer, så jeg var heldig og fikk skyss hele veien.
Da vi kom til Lillehammer, sa jeg takk for skyssen, og at jeg kunne gå resten av veien hjem. Men han sa ikke "ha det", i stedet sa han at han hadde hotellrom på Lillehammer og at jeg kunne få overnatte der, hvis jeg ville. Jeg skjønte ikke hva han mente, og svarte at det ikke var nødvendig, for foreldrene mine bodde litt oppe i byen, ikke langt unna der vi hadde stoppet. Til min forundring, gjentok han tilbudet om hotellseng.

Det tok meg faktisk flere år før jeg forstod hva jeg hadde vært utsatt for og hvor nær det kunne ha gått riktig galt.
Jeg pleier ikke haike med ukjente lenger.
↧
↧

ANNE KARIN ELSTAD

May 7, 2019, 7:13 am
$
0
0


Når man leter i slekten er det stas å finne at man er i slekt med noen som er litt kjent. Jeg har "alltid" visst at Anne Karin Elstad var min tremenning. Det ble snakket mye om det i familien da hun var som mest populær med trilogien "Folket på Innhaug" i siste del av -70 tallet. I 2006 skrev hun boken "Hjem" som mange mener handler om moren Jenny.

Hilde Hagerup har skrevet en biografi om Anne Karin Elstad. Den fikk jeg av min forfatterdatter, Renate, til jul. Hilde Hagerup skriver godt, og det er morsomt å bli kjent med tremenning Anne Karin.
 
Foreldrene til Anne Karin var Johan Hestnes og Jenny f. Roaldset.
Anne Karins morfar, som også het Johan, var en eldre bror av min farfar Matias.
Johan Roaldset var en flink forteller, og han fortalte om slekten til andre som skrev det ned. Mye av dette er stoff vi bruker i slektsboken vi skriver.
Det er mange andre også i slekten som har vært glad i å skrive, både poesi og prosa, så vi hadde en del stoff å ta av. Bestefar Matias skrev også.
Vi har et brev etter Johan som han skrev til broren til Anne Karin. Broren var interessert i slektsforskning.

En annen som var glad i slektsforskning, var datter til Matias, niesen til Johan og dermed søskenbarnet til Jenny Roaldset, Hjørdis. Da hun fylte 70 år i 1995, fikk hun i gave av barn og svigerbarn et møte med Anne Karin Elstad gjennom bladet Familien. Dette møtet stod det en reportasje om i Familien nr 1, 1996.

Tante Hjørdis drev slektsforskning uten internett. Hun skrev brev og reiste rundt til offentlige kontorer og samlet informasjon om Roaldset-slekten. Kanskje hadde hun en drøm om å skrive en slektshistorie. Da hun døde, lå papirene og alt stoffet hun hadde samlet og bare ventet på at vi skulle fullføre arbeidet etter henne. Vi tror hun hadde gledet seg over at vi tok tak i det.

↧

TJELLE-RASET SØNDAG 22.FEBRUAR 1756

May 23, 2019, 9:01 am
$
0
0



250 år etter raset ble det reist ei minnetavle på Tjelle.
Tar du turen langs Langfjorden i Romsdal kan du se sår etter et ras i landskapet ved Tjelle. Ved Nesset prestegard i Eidsvåg ligger en  enorm stein skyldt på land av ei flodbølge i Langfjorden nesten ei mil unna.


Søndag 22. februar 1756 raste 15 millioner kubikkmeter stein ut fra Tjellefjellet i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Dette er det største raset i Norge i historisk tid. Det utløste tre flodbølger i Langfjorden og Eresfjorden. 32 mennesker omkom, 168 hus og 196 båter ble knust og det fikk katastrofale følger for mange andre som bodde i området. Bl. a. for mine 4x tippoldeforeldre Marit Olsdatter og Knut Baltzersen Gauprøra. De bygslet gården Gauprøra på andre siden av fjorden. Flodbølgen som fulgte raset skyldte bort 2/3 av gåden de levde av.
Samme dag som raset gikk, ble en annen av mine slektninger, 3x tippoldemor Marit Jonsdatter Sotnakk døpt. Dåpsfølget hadde gått fjellstien over Tjelle på vei hjem fra kirken like før fjellet raste ut.
Mange år og generasjoner senere møttes disse to slektene gjennom Marit Halvorsdatter Skorgestrand og Tore Toresen Barstein Brækken. De to ble foreldre til min farmor Karen Toresdatter Brækken Roaldset.
Dette kan man nå lese om i slektsboka vår som kom fra trykkeriet i går.



↧

IDENTITET

June 12, 2019, 6:26 am
$
0
0
"Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra?" er viktige spørsmål for mange. 
Slektsboka vi har skrevet (som de siste blogginnleggene mine handler om) og slektstreffet vi skal ha i slutten av måneden, er ledd i dette spørsmålet for meg og min slekt.
Hvilke bilder av meg selv tatt oppigjennom årene vil jeg helst presentere meg med?

Jorun Tomrefjord. I mors armer på dåpsdagen. Storesøstrene står og drar mor i skjørtet.

Et av problemene med å identifisere slektninger fra gammel tid, er at de ikke hadde faste slektsnavn, men byttet etternavnet etter hvor de bodde.

Jorun Saksumdal
Her presenterer jeg meg selv med noen av de navnene jeg kunne identifiserert meg med på den måten.

Jorun Fåberg

Jorun Bergen rundt 1990

Jorun Bergen 2017. Sammen med mor som døde to dager senere.

Nå er jeg en aldrende, foreldreløs bestemor som runder 65 år i morgen. Det føles som en milepæl.

Jeg avslutter med mor og fars identitetskort , begge utstedt i 1941. Alle måtte vise identitetspapirer til enhver tid under krigen i Norge. Det er lenge siden.

De som skiller seg ut på en eller annen måte, kan bli bedt om å identifisere seg når som helst fremdeles. 
Jeg har alltid sett passe norsk ut til at det ikke har vært noe problem.

↧
↧

ETTERNAVN MED KOMPLIKASJONER

July 14, 2019, 6:45 am
$
0
0

22. juni hadde vi et koselig og minnerikt slektstreff for etterkommerne etter Karen og Matias Roaldset.




Mange slektninger er kjente og kjære, andre møttes for første gang. Og selvfølgelig var det mange forskjellige etternavn, selv om vi er i slekt med hverandre.
Vi har til og med to forskjellige skrivemåter av etternavnet Roaldset(h).
Det kommer vel av at man ikke var så opptatt av hvordan navn skulle skrives før i tiden.
En kopi av vigselsattesten til Besta og Bestefar viser at etternavnet er skrevet med -h. Besta og Bestefar fikk 2 sønner og 6 døtre. Alle døtrene tok sine menns etternavn da de giftet seg. Brødrene valgte hver sin skrivemåte av etternavnet sitt. Men stedsnavnet ser vi altså på veiskiltet skrevet uten-h i dag.




Det er ikke uvanlig at både stedsnavn og etternavn skifter skrivemåte gjennom tidene. Her kan du se hvor mange former etternavnet mitt har hatt:

Gnr. 57 Roaldset: 1596 Rolset, 1609 Roldset, 1610 Røuldsett,
1611 Roulsett, Roelsett, 1623 Roffuelsett, 1633 Roffuelszett, 
1645, 1646, 1650, 1657 Roelset, 1661, 1723, 1763 Roelszet, 1801 Roaldset. 
Navnet må antas dannet ved mannsnavnet Roald. 
Roaldset - Roalds bustad.
Bolsøyboka
Annen Del, side 23

Jeg har aldri bodd på Roaldset, og jeg er neppe i slekt med Roald som bosatte seg der første gang, og som stedet fikk navn etter. 

Da jeg satt på et venterom for ikke lenge siden, opplevde jeg at navnet mitt ble oppropt med engelsk uttale i Roald (som i "road") av ei ung jente, som viste seg å være helnork og snakke kav bergensdialekt! Jeg visste ikke at mitt helnorske etternavn er vanskelig å uttale for nordmenn! 

Mens jeg var gift med min første mann, og bar hans etternavn, hadde jeg et ærend på et kontor i Oslo hvor jeg måtte oppgi både "pikenavn" og etternavn som gift. Da jeg sa Roaldseth og Nedregård, fikk jeg kommentaren: "Det høres ut som det er langt ute på landet, begge deler!" Det virket nesten som damen i skranken tok det som en provokasjon. Men så kommer jo også begge disse navnene fra Møre og Romsdal, noe som er "langt uti hutiheita" for dem som bor i Oslo.
↧

BRYLLUP I HARDANGER PÅ 1870-TALLET, en reprise fra 2012

July 29, 2019, 9:04 am
$
0
0














I dag viser jeg noen av den legendariske fotografen Knud Knudsen sine bryllupsbilder fra Hardanger på 1870-tallet. Her er gjestene i bryllupsgården. Spillemannen er klar og alle gjestene er kledd i sin fineste stas. Brudgommen har tatt av seg hatten for den høytidelige fotograferingen. Vi ser at barna holdes i bakgrunnen,- det er ei søt lita jente i finkjole til høyre i bildet. 
  Her har fotografen gått nærmere inn på motivet sitt og kanskje bedt brudgommen sette på seg hatten. Det ser ut som alle damene har fått seg nye paraplyer for anledningen. Dette brudeparet viste jeg nærbilde av i forrige innlegg.  
Her ser vi et annet brudepar, spillemannen og en del av gjestene som Knud Knudsen foreviget i Hardanger i 1875. Nærbilde av brudeparet viste jeg for et par innlegg siden. Alle kvinnene har vakre hardangerbunader. De gifte konene har hvite skaut, og jentene har midtskill og stramme fletter. Mennene har mørke dresser og fine hatter. Legg merke til den store rosemalte grautambaren.
Alle bildene har jeg fått fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/
↧

BARONIET I ROSENDAL

August 24, 2019, 7:07 am
$
0
0

Baroniet i Rosendal, foto JR
Sommeren er på hell, skolene er i gang igjen, det mørkner om kveldene.
Her er noen bilder fra turen vår til Baroniet i Rosendal i slutten av juli.

Baroniet har en nydelig rosehage. Foto: JR
Baroniet har en nydelig rosehage med utallige rosesorter som blomstret frodig da vi var der. Rosene har de herligste navn, bl. a. denne som jeg syntes var morsom:

Morsomt rosenavn. Foto: JR
Utendørs kafé. Foto: JR

Sommeren var på sitt heteste og alle som besøkte kaféen satt i skyggen under seilet mellom bygningene. Lunsjen var lekker.
Baroniet har en stor, parkliknende hage hvor man kan vandre rundt og finne små idyller. Her er noen bilder:

På en benk i hagen. Foto: JR





Fra parkeringsplassen opp til Baroniet går en eldgammel allé med forskjellige trær. Noen av dem er hule og noen har ansikter:

Dette treet hadde plass til hele Tor inni seg, og han er ikke spesielt liten.



Her titter Tor ut på andre siden av det hule treet.



Av dette treet stod bare stubben igjen. Foto: JR
Til slutt fikk vi med oss en kammerkonsert i låven. Rosendal er vel verdt et besøk.
↧
Search

JEG VET EN DEILIG HAGE

September 1, 2019, 11:06 am
$
0
0
Vi skriver 1. september og sommeren 2019 er på hell. Og for en sommer det har vært i hagen! 
Her kommer et bilderusj med et lite utvalg av blomstringen vi har fått glede av i vår egen hage:

Trappen grodde nesten igjen av rhododendron og gullregn i begynneslsen av juni.

Iris, rhododendron og gullregn blomstrer omkapp.
Villroser omfavner utestua.
Villroser ved uthuset.
Klatrerosene blomstrer rundt lysthuset.
Klatreroser.
Rosebusken med røde roser har blomstret overdådig og har fremdeles roser.

Hortensia...
...og hortensia.    
Blomkarsen har besøk av både bier og humler.
 
En klatrer jeg ikke kan navnet på pynter muren i kjelleretasjen med røde bær nå på ettersommeren.
I tillegg svermer sommerfugler rundt sommerfuglbusken, klematis og kaprifol klatrer mellom andre planter og rosebuskene utvikler nyper.


↧
↧

HVA ER "DET NORSKE" FOR DEG?

September 9, 2019, 6:44 am
$
0
0

Redaktører: H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit og Geir Gulliksen
Jeg var en tur i Oslo forrige uke og kjøpte denne boken for å ha lesestoff på toget hjem. Mette Marit og Geir Gulliksen har invitert 12 forfattere til å skrive om "det norske". Jeg har ikke lest alle historiene enda, men noen av dem jeg har lest, har gjort meg litt trist.
Demian Vitanza  skriver (forutser?) at kronprins Haakon ikke orker overta som konge når faren dør. Det norske folk fortjener ikke lengre "alt for norge". Vi er blitt utålelige.
Vigdis Hjort skriver noe som er vanskelig å tolke som annet enn at det norske er ekkelt, motbydelig og privat.
Tomas Espedal holder seg også til det nære, private. Å være norsk er trangt, nærsynt og smått, endatil falskt? er det jeg får ut av hans tekst.
Helga Flatland forteller om en småbruker som brøyer snø. Er det noen framtid i det? Er det ikke bedre å være ingeniør i utlandet, slik broren er?
Ole Robert Sunde skriver om snublesteinene som er lagt i fortauene utenfor hus hvor norske jøder bodde, de som ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Det har vi felles med flere land i Europa.
Marit Eikemo skriver om blomstring i Hardanger, smale, rasfarlige  vestlandsveier og tyske bobiler.
Siri Hustvedt, amerikaner med norske røtter, skriver om de tause nordmenn som skammer seg.

Mette Marit og Geir Gulliksen har en samtale om tekstene forerst i boken. Jeg begynte å lese den, men bestemte meg for å vente med den til jeg hadde lest alle tekstene. Jeg vil ikke la deres syn, påvirke meg.
Men jeg ble altså litt lei meg.
Er det norske så trangt, smått, lite, ja, endatil ekkelt og falskt?
Hva tenker du?

Kulturminister Trine Skei Grande sammen med Agnes Nedregård. Foto: Branko Boero
Jeg kom til å tenke på min datters kunstgruppe Alt Går Bra og deres kunsprosjekt "Den Norske Idealstaten" som flere av dere har gitt bidrag til. De vil at alle skal bidra med positive drømmer og ønsker for hvordan Norge kan bli den ideelle stat, den beste utgaven av seg selv. Da er det ikke lov å klage på andre, men bidra med positive forslag.

I dag er det valg i norske kommuner. Kvinner og menn rundt i hele landet stiller opp for det de tror på, setter navnet sitt på lister og sier: Jeg vil bidra til å gjøre kommunen min til et bedre sted for alle.
Jeg syns vi skal tenke positivt om landet vårt, om fremtiden for kommunene våre og gjøre vårt beste for å rette opp i det som er blitt skjevt.
GODT VALG!
↧

GAMMEL KISTE - ARVEGODS

September 15, 2019, 6:57 am
$
0
0

Jeg har alltid vært glad i gamle ting. Denne kista sikret jeg meg allerede da jeg satte bo midt på -70-tallet. 
Den var brunmalt, og jeg avlutet den, slik vi gjorde med mange gamle ting den gangen.
 I dag ville jeg ikke ha gjort det.
Dette er ingen brudekiste, den er heller ei arbeidskiste.
Men den er hel ved, i bokstavelig forstand, både framside, bakside, endestykker og lokk er hele planker. 
Den måler ca 100 cm i bredden og 43 cm i dybden og 43 cm i høyden.
Hva slags type tre det er, vet jeg ikke.

Her vises tydelig hvor fint hjørnene er satt sammen.

Håndtak i smijern på begge sider. Her synes også en reparasjon.

Smijernslåsen er flott med en stor nøkkel.

Innvendig er kista malt i en rosa farge. 
Flott smijernslås her også.
Er det noen av dere som har greie på gamle ting, eller kjenner noen som har det, og som kan hjelpe meg å finne ut av hvor gammel denne kista kan være?
Far mente at kista kanskje hadde vært en tur i Amerika, sammen med onkelen hans som dro til Amerika på begynneslsen av 1900-tallet, men kom tilbake til gamlelandet og ble småbruker. 
Han giftet seg aldri, og fikk ikke egne direkte etterkommere, derfor gikk kista videre i slekta, og kom altså til meg som er veldig glad i den.
↧

ARVEGODS II

September 30, 2019, 8:30 am
$
0
0
I forrige innlegg skrev jeg om den gamle kista jeg har. 
I dette innlegget viser jeg andre ting jeg har arvet. Ingen av tingene har stor verdi i penger, men affeksjonsverdien er grenseløs.

Denne tegningen har hengt på veggen i soverommet til mor og far i alle år. 
Den heter "Kveldsbøn". 
Det er mor som har tegnet den, antakelig har hun sett etter en original. 
Men hvem tegnet originalen?
Mor var flink å tegne, og vi fant flere tegninger etter henne da vi ryddet i huset. Tegningene delte vi søsken mellom oss.


Dette var mors kopp. Hun fikk den av som lita jente av sin tante Martha. 
Mor var født i 1924. Ja, da, hun ble en "Flink pike". 
Koppen ble ikke brukt, men stod til pynt. 
Det gjør den hjemme hos meg nå også.



Dette kakefatet serverte mor småkaker i til jul. Jeg vet ikke hvor gammelt det er. Kanskje var det en bryllupsgave da mor og far giftet seg i 1948?


Dette kakefatet syntes jeg var eventyrlig da jeg var liten.
Det skinner i alle regnbuens farger. Jeg vet ikke hvor gammelt det er.


Bestemors fløtemugge. Denne fløtemuggen i pressglass mener jeg kommer fra Nesje, mors barndomshjem. Jeg syns den er nydelig. Hvor gammel kan den være? Jeg har puttet en avlegger av en duftrik plante i den.



Bestas (farmor) fløtemugge ble helt magisk da jeg fotograferte den. Gullet skinte og skyggen levde. Den som kunnet høre den fortelle om alt den har opplevd!



↧

ANNE PEDERSDATTER HOS PROST JENS STUB PÅ VEØY

October 8, 2019, 6:40 am
$
0
0
Karen Eriksdatter Eidsæterbakken
30. juli 1917 døde min oldemor Karen Eriksdatter Eidsæterbakken. Hennes far var Erik Iversen Eidsæterbakken. Han har jeg skrevet om her.

Karens mor, Marit Iversdatter, var født utenfor ekteskap. Hun ble døpt 12. januar 1806. I kirkeboka står det:"Døpt uækte barn Marit, moderen Anne Pedersdatter  og soldat Iver Olsen, moderens leiermål".

Karens sønn,  Johan, (min farfars bror), skriver i et brev til sitt barnebarn: "Min bestemor hette Marit Iversdatter ... Om hende vet jeg ikke meget. Hendes mor blev meget tidlig enke, i det hendes mann omkom på sjøen under hjemreise fra torskefiske på Søndmøre. Hun hadde da datteren Marit og for at ernære sig og hende, tok hun tjeneste hos en prestefamilie på Veøen og hadde datteren med sig. På Veøen vokste så min bestemor op og var der til hun blev voksen." 
Men som vi har sett i kirkeboken, var ikke Anne og Iver gift da Marit ble født, og ikke ble de gift senere heller.
Anne var neppe den eneste som diktet opp en avdød ektemann som far til sitt farløse barn. Hvor Iver ble av, er en gåte. En tremenning mener å ha funnet ham som fadder for datteren Marits barn, men det er vanskelig å stadfeste. Det er neppe sant at han druknet.

Presten Anne tok tjeneste hos, var prost Jens Stub. Han var en interessant mann.

I sin bok:"Jordmor på jorda", skriver Edvard Hoem om sin tippoldemor, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje. Hun var i tjeneste hos prost Stub på Veøya to somre og to vintre fra 1815. Hun hadde da med seg en datter født utenfor ekteskap. Hoem kaller prosten for "Stubben". Om det var et kallenavn bygdefolket brukte på ham, eller om det er noe Hoem har diktet opp, vet vi ikke. Men vi vet at vår (min generasjon) tipp-tipp-oldemor, Anne Pedersdatter, var i tjeneste hos prost Stub på samme tid, (hun også med et barn født utenfor ekteskap), men hun tjente prosten og frue i tilsammen 36 år og fikk utmerkelse fra Trondhjemske Videnskapsselskap for lang og tro tjeneste.
Prost Stub framstår som en prest som ville bygdefolket vel. Om han visste at Annes barn, Marit, var født utenfor ekteskap, vet vi ikke, men han hadde vel ovesikt over kirkebøkene der det står.

Prost Jens Stub var en av Eidsvollsmennene i 1814. Han druknet i Tresfjorden en oktoberdag i 1819, altså for 200 år siden, på vei til gudstjeneste. Rorkarene hans druknet også. Rorkarene ble funnet, men det ble aldri prosten.

Var prost Stub en som så "lausungene" og deres mødres fortvilte situasjon og tok dem inn som tjenestefolk for å hjelpe dem? Jeg velger å tro det.
↧
↧

BARNEFAR OG BYGDESLADDER

October 26, 2019, 5:41 am
$
0
0

Å finne sine røtter er ikke alltid like enkelt. For er alt som står i kirkebøkene sant? Det kan man ikke alltid stole på!
Mange i vår slekt ble født utenfor ekteskap. Noen foreldre giftet seg etter at barnet ble født, andre kvinner forble enslige mødre livet ut.
I noen tilfeller finner vi at faren har lyst barnet i kull og kjønn, dvs. at det "uekte barnet" har fått samme rett på arv og farsnavn som farens barn født i ekteskap.
I andre tilfeller er farskapet vanskeligere å fastslå.
I hvert fall går det en historie i vår familie om en som betalte en annen for å påta seg farskapet!
Min gammelonkel, Johan, skriver i et brev til barnebarnet, Nils: "John var født utenfor ekteskap og bygdesnakket ville ha det til at hans virkelige far var student, søn til daværende sogneprest i Bolsøy og at NN var betalt for å påta sig farskapet. Dette er der naturligvis ingen sikkerhet for. Imidlertid er det riktig at hans mor tjente hos presten i Bolsøy i de dage". 
For å komplisere det hele, finner jeg bare en prest med 4 døtre og ingen sønner i Bolsøy på den tiden dette skulle ha funnet sted. For en student som kanskje tok sikte på en prestegjerning, ville et "uekte barn" være en katastrofe.
Men det var det for den gravide tjenestejenta også!

Igjen, det som går igjen i mange av innleggene mine her på bloggen, er det viktigste budskapet er at det ikke kunne være lett å være gravid og føde barn utenfor ekteskapet. Men det var veldig vanlig for våre formødre.
De hadde ikke så mye å hjelpe seg med for å unngå det.
Og det var alltid kvinnene som måtte bære den tyngste byrden.
De kunne ikke lyve seg fra graviditeten eller betale seg ut av den.

For oss som lever nå, og leter etter slektsrøttene, er spørsmålet om dem vi har funnet på farsiden lenger tilbake i slekten egentlig er i slekt med oss?

(Jeg har sladdet slektsnavnene i slektstreet og byttet ut navn i brevet med NN. )

↧

DET SOM INGENTING ER

November 24, 2019, 6:56 am
$
0
0

Skadet engel
I TV-programmer om antikviteter og retroting, framheves det alltid at tingene må være i førsteklasses stand, helt uten skader, for at de skal være noe verdt. Hjemme hos meg finnes det mye rart som jeg verdsetter og tar vare på. Ja, jeg kjøper til og med ting hos brukthandlere og loppemarked. Felles for de fleste tingene er at de har små defekter. Jeg setter pris på at ting har en lyte, at de bærer preg av å ha levd et liv før de kom i mitt eie. Jeg setter fram disse tingene, godt synlig, henger dem på veggen og gleder meg over dem. Som f.eks. den skadede engelen i bildet over. Den har brukket vingen en gang og fått den limt på igjen. Fatet under her har flere hakk. Det står til pynt på peishyllen min.
Her kommer bilder av flere skadede ting jeg er glad i og som står til pynt i mitt hjem:

Fat med flere hakk

Glass med nagg på kanten.
Sprukket fat

Gammelt speil med skade på glass og ramme.
Om en måned er det jul, og jeg har tenkt å pynte huset med et juletre som ikke er perfekt, men har levd et liv i norsk natur. For jeg elsker det som ikke er perfekt.
↧
Search

MINNER OM BESTEMOR OG BESTEFAR PÅ NESJE

December 7, 2019, 4:33 am
$
0
0


Julen er en familiehøytid. Nå i førjulstiden mimrer jeg litt om gamle dager og besøkene hos besteforeldre da jeg var lita jente på -50 og -60 tallet.
Det er ikke sant at alle hadde en bestemor eller bestefar i nærheten i gamle dager. Mine besteforeldre både på farsiden og morsiden bodde på en annen kant av landet. Vi så dem bare om sommeren og den eneste gangen vi feiret jul med dem, var da farfar fylte75 år 1. juledag 1954, da var jeg 1/2 år og husker selvfølgelig ingenting av det. Jeg har fortalt om slektsboken vi har skrevet om familien på farsiden før her på bloggen.

I dag vil jeg fortelle om mors foreldre som bodde på Nesje. Det er den samme bygda som Edvard Hoem skriver om i f.eks. "Slåttekar i himmelen". Bestefar ble kalt "John Gjerda" fordi han bodde på Nesjegjerdet. Det første jeg forbinder med dem er ferieturene vi tok hver sommer for å besøke dem. Da kjørte vi først oppover hele Gudbrandsdalen helt til elva begynte å renne "feil vei". Vi kjørte nedover Romsdalen, på smale, svingete grusveier med møteplasser og kilebakker, gjennom mørke, trange tunneler, til vi kom til sjøen som luktet annerledes enn vannet på Østlandet. Etter fergeturer og kjøring langs fjorden var vi framme. Turen tok det meste av dagen.

Bestemor og Bestefar drev en liten gård med 4-5 kyr. Det var ikke norsk rødt fe, men små vestlandkyr som het Grålin og Fagerlin. Kyrne gikk ute og beitet på jordene ned mot fjorden. Om kvelden tok Bestemor dem med inn i fjøsen. Hun bandt opp halene deres i et tau i taket når hun skulle melke dem for at de ikke skulle vifte henne i ansiktet, husker jeg. Melken tømte hun i et stort spann som hun hengte nede i brønnen til avkjøling. Melken smakte annerledes enn den vi kjøpte på butikken. Bestemor var snill og blid og glad og lo mye. Da mor var liten, ble hun plassert i en tønne for å være trygg mens Bestemor melket kyrne og stelte fjøsen, ble vi fortalt.

To store morelletrær stod ved innkjørselen til huset på Nesje. Bestefar hadde et svare strev med å holde fuglene unna morellene. Han hadde en hyssing bundet i en bjelle fra det ene treet og inn på soverommet. Fuglene lettet fra treet da Bestefar dro i hyssingen så bjellen ringte, men de kom snart tilbake for å spise de deilige morellene.
Bestefar tok oss med på fisketur i den gamle robåten sin. Når vi skulle ut og fiske, tok han på seg en gammel, svart filthatt. Den brakte fiskelykke.
Alle vi barna fikk prøve fiskelykken etter tur og vi fikk alltid fisk. Småtorsken kalte vi for "kroppung". Hvis vi fikk lyr, laget Bestemor blandaball med løksaus. Det var så godt!
Her finner du oppskriften på blandaball.

↧

JUL I GAMLE DAGER

December 20, 2019, 3:42 am
$
0
0



Bildet har jeg funnet her
Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og far juletreet og hele huset. 
Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig.  Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!

Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne. 
Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.

Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.
 
Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble sprøytet til  skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen. 

Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.  
En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!


Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!

Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!

Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.
↧
↧

ALLERGISJOKK

February 29, 2020, 6:33 am
$
0
0
Heldigvis ser jeg ikke sånn ut lenger.
Fordøyelsesbesvær, uønskede bakterier i tarmen, antibiotikakur.
Plutselig elveblest, feber langt over 39, kløe, hovner opp over hele meg, gjenklistrede øyne. Legevakt, sykehusinnleggelse.

Leger som vil hilse i hånden trykker mine ømme, hovne hender, Au, au, au.
Skyhøy CRP. Infeksjon. Allergisk reaksjon. 
4-mannsrom. Stemmer, ansikter, lukter, lyder. Alt i en tåke. Blodprøver natt og dag.
Mer antibiotika intravenøst. Kvalm! Trøtt. Vennlige leger og sykepleiere.
Stemmer bak skjermbrettene. Telefonsamtaler til familie.
Kan du ta med det og det, du finner det der og der.
En forvirret gammel dame som ikke forstår hvor hun er. Ser spørrende på oss. Vandrer hvileløst rundt. Vennlige leger tar seg tid.
Ukjent ansikt i speilet. Fullstendig mislykket botox ser det ut som.
Uutholdelig kløe over hele kroppen. Antihistamin som sløver. Sover, sover.
4 dager senere er jeg hjemme igjen. Kløen varer lenge.

Så godt å ha legevakt og sykehus i nærheten. Slippe å tenke på reisetid og om jeg har råd til å betale for behandlingen. Takk til alle som tok vare på meg!
↧

GRATULERER MED DAGEN!

March 8, 2020, 5:58 am
$
0
0

Tegning: Borghild Ruud
Gratulerer med dagen til jenter i alle aldre, fasonger og livssituasjoner!
"Du skal leve dine svar"

TIL EI UNG JENTE

Det finst vonbrot så djupe som havet
vesle søster, ikkje gråt
ikkje tru alt vil skje
ein vakker dag
ting kan skje ein vanleg dag
om du vågar å styre vinden sjøl
du må vite kva du vil
du må vite
vite meir
vesle søster, ikkje spør
kva alle andre ventar av deg
Du skal leve dine svar
du skal leve
leve sjølv
det finst vegar så vide som verden
vesle søster, ikkje vent
gå i gang

- Åse-Marie Nesse -

Åse Marie Nesse. Foto: Samlaget
↧

BARNDOMSMINNER: BLÅVEIS

March 14, 2020, 8:36 am
$
0
0
Foto: Oddmund Hovden.
Det er lenge siden jeg har plukket blåveis. Det vokser ikke blåveis i Bergen.
Men i min barndoms rike bugnet det av denne tidlige vårblomsten.
Den var en skatt vi lette oss fram til mellom brungrått, vissent løv når vårsola begynte å varme i bakkene.
Jeg bodde i Saksumdalen fra jeg var to til jeg var ni år.
Der fant min to år eldre søster, Kristin, venninne og nabo, Berit, og jeg nok blåveis til hver vår lille bukett en tidlig marsdag på - 60 tallet.

Vi hadde gått langt hjemmefra og vi knuget blomstene i neven til de begynte å henge med hodet mens vi var på hjemvei.
"Vi må vanne dem!" fant Kristin ut. I veikanten lå det fremdeles brøytekanter av skitten, våt snø. Innimellom hadde det dannet seg dammer av smeltevann.
Kristin var for seg og modig og tråkket ut i dammen og dyppet blåveisbuketten sin i isvannet.
Berit fulgte etter. Jeg som var minst, ville ikke la mine blomster visne heller.
Jeg hoppet ut i dammen.
Men under vannet var det is som skjulte ei dyp grøft, og jeg sank ned til midjen i isvann. Alle tre jentene havnet i det iskalde grøftevannet og vi hylte. Ingen voksne i nærheten. Kristin tok stryringen og halte meg opp.
Så var det å få en gråtende, frysende og snufsende lillesøster med seg hjem.
Kristin var storesøster og gråt ikke selv om hun var både våt og kald, og sikkert ganske skremt.
Bukettene med blåveis slapp vi ikke taket i hele veien hjem.

De blå vårblomstene fikk lunkent vann i små vaser da vi var trygt hjemme. Men jeg tror det vanket noen formaninger fra begge mødrene. Formaningene er glemt. Blåveisen husker jeg for alltid.

Bildet har jeg funnet på nettet, Det er tatt av Oddmund Hovden.
↧
Viewing all 276 articles
Browse latest View live
Search